Det beste i verden er å kunne gi og kunne glede andre mennesker rundt deg!!

Berre oppsummere dei to siste vekene med det eg husker best; renate sin bursdag, og det å kunne gi og glede=D

På fredag var det tur til Mukuni Villiage å sjå korleis den landsbyen er, sjå skulen som Barbara jobber på og sjå palasset. Når me kom til Mukuni, det første me sku få sjå va skulen, eg og Robert blei med i ein time. Den gjekk på Tonga, eit av lokal provins språkene, og me forstod lika mykje som ein hund og katt snakker med kvarandre=p men va interessant og me va veldi populær blant elevene, kanskje ein ideell time, men morsomt for alle parter. Me fekk skreve Tonga, og lært ordet for familie på tonga som eg sjølvsagt har glømt no, gullfisk på høgt nivå! Etter timen gjekk me rundt i landsbyen, såg helsesenteret deiras, markedet og tilslutt palasset. I min forståelse av et palass vil eg kanskje kje definere det som et palass menmen, va no interessant, litt varmt men gøy=) me sku gå gjennom ein passasje som bestod av et hus med to utganger, før me gjekk inn i huset måtte med ned å klappe for å vise respekt overfor chiefen(som kje var der) og respekt overfor området. Me blei tatt med i eit hus der chiefen, statsminister i villiagen og chifternessen sitter på forskjellige stoler, me måtte sitte på vanlige stoler, for me va kje kongelige. Der blei med fortalt ulike ting om chiefen, og chiefdomen og ka oppgåver dei forskjellige personene har, ganske interessant. Men so sa han guiden, det er to utganger her, e berre chiefen som har lov te å bruke begge, me ukongelige får berre bruke den eine. So viss da kom ein løve eller slange so måtte me på dø og liv kje bruke chiefen sin utgang, gjett kem som blei ein smule stressa då! Dei som gjekk ut chiefen sin utgang blei enten kona til chiefen(damene sjølvsagt) eller slave for chiefen(mannfolko). So viss da komt ein slange so hadde eg nok vort gift på dette tidspunkt eller lagd ei dør nr 3 der, for dei kunne da gitt ein god f… at eg sku ha gått ut den riktige døro viss da sto ein slange der, sku likt å sett dei prøve å stoppe meg=p nehh…;)

Ettermiddag kom og me begynte å bli litt stressa, Renate hadde invitert til middag, ho hadde invitert folk i frå kontoret vårt, og læraren til Maren på middag. Me sku lage gratinerte grønsaker med potetstappe, nåke so e kanon godt!! Og å lage til 22 personer med to steikeplater som fungerer og ein ovn som kje e so frykteli stabil, i tillegg til at strømmen har ein tendens å gå når me ska lage te nåke. Men det gjekk bra=D me lagde maten, alle blei fornøyd, me hadde fått innleid ein dj, takket vere mr. Willma=D alle storkosa seg, drikke og mat spandert på av søte, snille Renate. I zambia er det slik at viss ein inviterer så ska den som inviterer stå for all mat og drikke, so va mykje å handle inn. Alle sa at dette va tidenes bursdagsfeiring og tidenes fest, so gøy har eg kje hatt på lenge, alle 22 hadde et stort smil om munnen, ein virkeli vellykka fest=D

Bursdagen kom og eg og Juliane hadde planlagt gåve til Renate. Torsdagen hadde me stukke av når Renate sov, printe ut bilde og kjøpe album, men sio me alle 3 bur på same rom, jobber samtidig og er saman på fritida va det vanskeli å finne tid til å lage albumet, så på lørdagen låste me oss inn på rommet til Maren og begynte prosessen med å lage albumet. E kje berre berre! 3 timer tok det, men mykje moro og stress for at Renate kje sku høre oss eller finne oss. But we did it=D so va det berre å legge alle ballongene inn på rommet med ein innpakka dorull med kart i, for ho sku på skattejakt. Gaven la me i respesjonen og ho måtte ved hjelp av det flotte karte me hadde laga te finne gaven=p men va kje berre berre for Renate va kje heilt fornøyd med at me hadde stukke av og latt ho vere utan oss på bursdagen hennes, so ho hadde lagt seg inn på rommet litt mindre fornøyd=p operasjon få renate ut av rommet og huset blei iverksett, og det tok si tid=p men alt gjekk smurt og ho kom inn på rommet etter ei stund. Først hadde me berre gått ut til henne og sagt alvorli at me måtte snakke med ho på rommet, fekk fint igjen; ”dåke kan berre brenne…”=p hihihiih… men i løpet av få sekunder var smilet tilbake og ballonger, innpakka dorull med kart og album funnet og dagen va redda! Trur ho blei ganske gla for gaven=)

Dagen videre gjekk til Booscrusie på Zambezi river, kom akkurat i det dei sku reise ut, snakk om timing, perfect! Nydeli dag på elva, turen etterpå gjekk videre til West Five og billijard speling, der eg vant mot Tony og fekk i premie et armbånd som eg nekte å ta av berre for å vise at eg vant=p konkurranseinstinkt hos meg har me kje hørt om=p når me sku gå, so sku Tony kjøre oss te Fairmount, og for å komme te bilen, må me gå over ei bru og under den brua e det et basseng. ”Juliane, hold dette, e tebake om 2 sek, ska berre kjøle meg ned litt” !!plask!! der va stine ut i bassenget med alle klena på=p hehe.. kanon gøy, inn i bilen og korleis tørke ein seg best, vindtørking, ut takluka, stod i setene og blei tørr på 2 sek=D elske Zambia=D festen forsatte ut i dei små timene, og dagen va meir enn vellykka!!=D
Søndagen, hehe, 3 jenter, 2 gutter, 61 filmer, 6 pizza og 2 store kvitløksbrød, beste helgo ever!!!=D

På bursdagen til Renate ønska ho seg penger, penger til å gi sosial kontoret, slik at fleire unger kan få betalt skuleavgiften og få muligheten til videre skulegang. På tirsdag gav me 5 millioner kwacha som hadde blitt gitt til bursdagen av herlige folk heime i Norge, 11 ungdommer har me no klart å få inn på skule og få fullføre et år til på skule og 1 har me betalt eksamensavgift slik at han har bevis for at han har fullført skulegangen! Det varmer sånn at me kan gi håp til folk og unger som trenger det, og det er pga herlige folk heime i Norge som gir! I dag, torsdag, har me kunne gitt ytterlige 5 millioner kwacha som har blitt samla inn. Me tok med Adelaide, Kawana og Yvonne med ut på lunsj, me hadde framkalt nokre bilder om oss, om norge med vinter, sommer og ulike bunader, og bilder i fra bursdagen. Me hadde laga kort og gitt ein sjokolade til kvar, dei blei stum av glede og berre et stort smil på alle 3. og det beste var enno kje gitt, med skjelvende stemme sa me at me hadde samla inn meir penger og at det var fleire unger me kan hjelpe! Alle 3 fekk tåre i augene, og virkeli speechless, me har fått so mange velsignelser i dag og eg e god for nåken år no;) men den gleden og takknemligheten som me kunne sjå hos dei når me gav pengene, og lettelse kje minst, det komme eg te å ha med meg for alltid! 3 personer som jobber so hardt med ingen midler og jobber med hjerte istedenfor penger. Det er ein utruli glede og kunne gje dei eit håp i kvardagen, og gje dei ein stor glede! Dette kan eg på hånda på hjerte sei at har vore den beste dagen so langt i løpet av 22 år! Det å vite at du bidrar med noko stort, heilt fantastisk! Og det er takket være dåke heime som har bidratt med dei pengene at me kan få oppleve den gleden og kunne sjå den gleden hos dei! Tusen tusen tusen takk!!! Fleire unges framtid har blitt sikra et år fram og fleire blir det, pengene blir brukt til noko virkeli verdifullt og me er med å kjøre rundt til skulen og ser at dei blir brukt riktig. Ungdommen er så utruli takknemelig, at dei faktisk kje vett ka dei ska sei! Tenk 11 stk har me hjelp til no, og fleire blir det! Varmer heilt inn i hjerterota, komme ver det finaste og beste minne i frå zambia og afrika oppholdet!!! Utruli takknemeli for det!!

Det største ein kan gjer her i livet er å kunne gi og kunne glede andre!!!!

TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE!!!! =D

Ps: bilder kommer om ei stund, har te litt travelt no, for me ska på ferie, ein liten tur te ZANZIBAR i 10 dager=D livet er herli på alle måter!! Kvite strende, knall blått hav med delfiner og skilpadder, kan vurderes å bli igjen der viss det e paradis! So får dåke heller ta dåke ein ferietur ned te meg i staden for at eg komme heim, høres ut som ein god plan eller?!=p